Månedens statsviter: Ida Marie Fottland

«Hvis man som statsviter noen gang føler at man er ferdig utlært, bør man kanskje finne på noe annet å gjøre». For Ida Marie Fottland har interessen og nysgjerrigheten for faget, vært avgjørende for hvor hun er i dag. Det var også dette som gjorde at hun landet på statsvitenskap den gangen hun skulle velge studieretning; ønsket om hele tiden å forstå litt mer. Men samtidig som spørsmål ble besvart, dukket stadig nye opp. Og ønsket om å få se mer av «det store bildet», gjorde at spenningen ved faget aldri dabbet av, men lå som en sterk motivasjonsfaktor gjennom hele studietiden og for veien videre.

I dag har Ida en bachelorgrad i historie og statsvitenskap fra Trinity College, University of Dublin, og en mastergrad i Peace and Conflict Studies, med hovedretning innen statsvitenskap, fra Universitet i Oslo. I løpet av bachelorgraden ønsket hun å fordype seg så mye som mulig i internasjonal politikk, en retning hun bygde videre på gjennom mastergraden med emner innenfor internasjonal sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og internasjonal humanitærrett. Hun påpeker at det aldri var noen helt konkret plan bak valgene hun tok underveis.  «Jeg har hele tiden valgt de fagene jeg har vært interessert i, uten egentlig å tenke så veldig strategisk i forhold til hvordan jeg skulle bruke dette i fremtiden. I retrospekt tenker jeg at jeg kanskje kunne vært noe mer bevisst i forhold til hvilke fagkombinasjoner jeg valgte. Samtidig så tror jeg at en forutsetning for å gjøre det bra, og ikke minst tilegne seg ny kunnskap, innsikt og forståelse er å ha en grunnleggende interesse for faget – og da nytter det sjeldent og kun tenke strategisk».  

Fottland er nå ansatt som juniorkonsulent i Geelmuyden.Kiese. Da vi spør henne i hvilken grad studiet har vært relevant og om hun nå bruker det hun lærte da i arbeidslivet, er svaret klart: «Hver eneste dag». Arbeidsoppgavene hennes ligger under området samfunnskommunikasjon, hvor faglig innsikt og interessen for samfunnsspørsmål igjen er helt avgjørende. Samtidig er de analytiske ferdighetene og den metodiske tilnærmingen utrolig verdifull, både for jobben hun har i dag og egentlig uansett hva hun vil jobbe med i fremtiden, tror hun.

Ja, for hva gjør egentlig en statsviter så attraktiv? Det er kanskje vanskelig å gi noe entydig svar på dette spørsmålet, men Fottland velger å trekke fram evnen til å tilegne seg og strukturere mye informasjon, og sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter som en uvurderlig kompetanse. Men hun legger til at statsvitere kanskje må være flinkere til å tenke utenfor boksen. Selv om statsvitere ofte assosieres med den offentlige forvaltningen, må man tørre å tenke nytt. Kunnskapen en statsviter sitter på når han eller hun går ut av universitet er svært ofte etterspurt både i offentlig og privat sektor, og i bedrifter og virksomheter innenfor mange ulike områder.

Studietiden: En tid for nye bekjentskap og gryende forelskelser
Et råd hun mener nåværende studenter bør ta med seg, er å bruke mye tid på studiene. Dette er et råd hun gir av erfaring, da hun selv føler hun har fått mye igjen for all tiden hun brukte på fagene gjennom studietiden. Man skal ikke glemme å ha det gøy, men i tillegg til å få mange nye venner, er dette også en tid hvor man skal ta til seg ny lærdom og inngå et nært bekjentskap med et helt nytt fagfelt. Selv om dette kanskje er ting man lett glemmer midt oppi en gryende forelskelse, er det verdt å huske på at statsvitenskapen er et forhold som kanskje skal holde livet ut.

Hun oppfordrer også til å ta i bruk det man lærer på universitetet i praksis. Om det er innenfor student- eller politiske organisasjoner, gjennom tillitsverv eller praktikantstillinger, vil det å faktisk bruke det man leser om på lesesalen, både gi viktig lærdom og virke motiverende på studentene. I tillegg vil dette føre til at man får et nytt perspektiv på hva som kreves av en i arbeidslivet, som er nyttig å ha med seg den dagen man skal søke jobb. Selv har hun engasjert seg i blant annet Norges Røde Kors, internship ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og jobbet som prosjektmedarbeider ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter & National Democratic Institute (Kenya).

Mesteparten av utdannelsen tok hun i utlandet, noe hun ikke har angret på. Den erfaringen det gir å møte ny kultur, lære språk og kunne se Norge fra et utenfraperspektiv er svært god å ta med seg, og anbefaler alle studenter til å ta minst ett semester i utlandet. Det er sikkert enda flere gode råd en student kan ta med seg på veien, men det viktigste rådet til nåværende studenter, mener hun allikevel er alltid å beholde ønsket om å lære mer.  Aldri slutte å være nysgjerrig – og aldri slutte å stille spørsmål.

Sigmund på oppdrag for UNHCR i forbindelse med Libya-krigen

Tidlig samfunnsinteressert
Sigmund Aas’ interesse for samfunnsfag og historie startet i tidlig alder, og allerede på barneskolen var O-fag (fag med lærestoff fra samfunnsfag og naturfag før reform 97) yndlingsfaget hans. Derfor falt det naturlig for ham å velge statsvitenskap for videre studier, spesielt etter at han oppdaget studiet på Høyskolen i Buskerud (HiBu), som kombinerer faget med menneskerettigheter.

For ham var kombinasjonen statsvitenskap og menneskerettigheter interessant fordi den tillater at man jobber humanitært og konkret med en sak som er større enn seg selv. «Dersom jeg kan påvirke og forbedre menneskers livssituasjon gjennom eget yrkesvalg, så er jeg veldig fornøyd», sier Aas. I løpet av utdannelsen på HiBu tok han ett semester ved Texas Tech University i USA, etter det tok han mastergrad i menneskerettigheter ved UiO og til slutt diplomstudier i internasjonale relasjoner ved det amerikanske iniversitetet i Cairo. Ved siden av studiene jobbet han i Utenriksdepartementet og i Midtøsten-seksjonen i Utlendingsnemda.

-Publiser og spre arbeidet ditt!
Som man kan se har Aas mye erfaring, og da han ble bedt om å gi noen råd til nåværende og framtidige statsvitenskapsstudenter, kom han med flere gode. Det første rådet han kom med er å kombinere statsvitenskap med andre nøkkelkvalifikasjoner, som for eksempel jus, språk, økonomi. «Det er mange som tar statsvitenskap om dagen – kanskje flere enn markedet trenger», sier Aas. Man bør også jobbe med å få gode nok karakterer til å komme inn på mastergrad.

Han anbefaler også studenter å gjøre så mye som mulig ut av oppgavene sine. Når man skriver en oppgave bør man ikke bare skrive med tanke på at læreren skal lese den, og at den deretter skal legges vekk og glemmes. Hvis man skriver med kvalitet og god layout bør man spre oppgaven etterpå. Selv leverte han bacheloroppgaven sin til biblioteket, slik at den ble registrert i bibsys, og ser at den ofte blir utlånt. En annen måte å spre arbeidet sitt er å legge det ut på blogger. Et eksempel er Masterbloggen, hvor man kan legge ut en kortversjon av masteroppgaven sin. Aas fikk gitt ut masteroppgaven sin ved et tysk forlag som heter Lambert Academic Publishing, og mener at andre studenter også bør ta kontakt med dem for å høre om de er interessert i arbeidet deres. Det kan være givende og inspirerende for studiene å vite at andre kan dra nytte av arbeidet man har gjort, samtidig som man har noe å vise til når man søker jobb.

Et tredje råd han gir er å engasjere seg i frivillig arbeid og ta verv under utdannelsen. For statsvitenskapsstudenter som studerer politikk vil det være naturlig å delta i politisk arbeid selv – enten studentpolitisk, lokalpolitisk eller rikspolitisk. Andre muligheter for godt nettverk og gode utviklingsmuligheter er hjelpeorganisasjoner som Røde Kors.

Nå er Aas førstekonsulent i Utlendingsnemda og jobber med behandling av klager på avslag på asylsøknader. Han sier at studiene var veldig relevante i forhold til jobben, fordi en viktig del er å holde seg oppdatert på sikkerhetssituasjonen i forskjellige deler av verden. «Vi må tolke begivenheter i lys av etniske, nasjonalistiske, religiøse og politiske dimensjoner. Her kommer statsviternes faglige styrker frem». Det viktigste med jobben er å sørge for at mennesker som står i fare for å bli utsatt for forfølgelse eller grove brudd på menneskerettighetene, ikke blir sendt tilbake.

Skriver Skammens historie
I tillegg til i jobben i Utlendingsnemda, bruker han statsvitenskapskompetansen i et bokprosjekt om Norges historie mellom 1814 og 2014. Boken skal hete «Skammens historie», og har fokus på den norske stats mørke sider, og da først og fremst menneskerettighetsbruddene begått i Norge. Han skriver boken i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, sammen med en annen statsviter utdannet på Blindern. I dette prosjektet har statsvitenskapstudiet vært veldig nyttig, med hensyn til å vurdere informasjonen de finner, bruke variert og solid kildebruk og skrive kvalitativt.

Til slutt gir Aas tre tips for hvordan man kan gjøre seg mer attraktiv for arbeidsgivere:

«1. Ansett deg selv! Skriv kronikker, artikler, papere og jobb frivillig. Dette gir deg ikke arbeidserfaring i tradisjonell forstand, men det viser hvem du er og at du er ung og sulten.

2. Om du er i tvil om du er kvalifisert til å få en jobb, så søk! Det er ikke noe å lure på. I verste fall får du ikke jobben, og det har bare kostet deg et frimerke.

3. Studer i utlandet gjennom utveksling eller jobb frivillig der, f.eks. gjennom Røde Kors Ungdomsdelegatprogram, TIPH, Latinamerikagruppene, etc. Du vet aldri når denne erfaringen kommer til nytte, og livet består ofte av tilfeldigheter».

«Metodegrunnlaget og systematikken i statsvitenskapfaget er svært anvendelig i de aller fleste jobber, inkludert min egen» sier Lars Erik Lie når han blir spurt om studiet statsvitenskap har vært relevant for hans nåværende jobb. Han tok bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i statsvitenskap og historie ved NTNU, og master i statsvitenskap ved UiO. Nå jobber han i non-profit organisasjonen Better Mobility med virksomhet i Malaysia/Singapore. Organisasjonen jobber for å øke utnyttelsen av den eksisterende transportkapasiteten, siden transportsektoren står for en stor del av de totale utslipp av klimagasser. Utviklingen kunne vært mer bærekraftig hvis man hele tiden hadde utnyttet all kapasiteten som til enhver tid finnes.

Lie planla lenge å begynne på sivilingeniørstudier ved NTNU, men en voksende interesse for samfunn og politikk mot slutten av tenårene gjorde at valget lett falt på statsvitenskap i stedet. Siden han allerede var innstilt på å studere i Trondheim, startet han på bachelorgraden der. Interessen for politikk startet særlig på grunn av internasjonale saker, som stormaktspolitikk, bakgrunn for krig og konflikter og samarbeid på tvers av landegrenser. Dette gjorde at valget av emner i graden falt på dem med disse og lignende temaer. I den sammenheng var det også naturlig og nyttig med historiefag som supplement. Innen historie tok Lie i hovedsak emner i nyere verdenshistorie.

I løpet av masterstudiene utviklet interessen for internasjonal politikk seg videre, og da særlig for internasjonal energipolitikk. «Interessen for oljepolitikk, kombinert med en langvarig interesse for Øst-Asia, førte til at masteroppgaven ble en komparativ studie av Kinas strategiske investeringer i utenlandsk olje».

Etter mastergraden var han praktikant ved Den Norske Ambassaden i Kuala Lumpur og kundebehandler i Statens Pensjonskasse, før han fikk sin nåværende jobb i Better Mobility. Oppholdet på ambassaden mener han var veldig nyttig, for det ga god anledning til å benytte seg av lærdommen fra studiene. For ham var oppholdet veldig retningsgivende, siden hans nåværende jobb er i Malaysia.

Som tips for statsvitenskapsstudenter oppfordrer han til å fokusere på de sidene av faget man liker. Statsvitenskap er et bredt fag med mange sider som ikke er like interessante for alle, og ved å drive med noe man er interessert i vil man prestere bedre. Han oppfordrer også til å delta i organisasjonsvirksomhet, enten av det faglige eller festlige slaget. For ham økte den sosiale trivselsfaktoren betraktelig ved å delta i en organisasjon.

Mang en miljøinteressert skulle gjerne vært i 29-år gamle Martin Høsøiens sko, som i dag er ansatt i Miljøverndepartementet. Men i likhet med så mange andre var ikke veien staket klart ut for Høsøien, som i løpet av studieårene var innom flere forskjellige fagområder. Etter endt førstegangstjeneste sto valget mellom realfag og statsvitenskap, men interessen for politikk og samfunnsutvikling viste seg raskt å være sterkere enn suget etter å løse fysikknøtter. Valget falt først på utviklingsstudier og økonomi i Australia.

Høsøien tok så fatt på statsvitenskapsstudiet ved UiO, men klarte likevel ikke å holde fingrene unna andre fag. Parallelt med studiene på UiO tilegnet Høsøien seg 30 studiepoeng i internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, deltok på flere kurs innen prosjektarbeid og –ledelse, og som om ikke det var nok lærte han seg også å snakke portugisisk. Høsøien forklarer at dette var utfall av et sterkt ønske om å en dag arbeide utenlands, og da kanskje særlig i Brasil. Per i dag befinner Høsøien seg fortsatt i Oslo, men legger til at man aldri vet hva fremtiden bringer!

På masterstudiet i statsvitenskap fokuserte Høsøien på internasjonal politikk og offentlig politikk og administrasjon. Miljøinteressen hadde på denne tiden kommet klart fram, og han understreker at han bevisst valgte fag som ga ham miljøkompetanse. Høsøien fikk også leseplass på Senter for utvikling og miljø, slik at han var tilknyttet et fagmiljø som jobbet med de samme problemstillingene.

I dag har Høsøien arbeidet i Miljøverndepartementets budsjett- og regnskapsseksjon i snart tre år. Hans første arbeidsoppgaver var sentrert rundt statsbudsjettet, mens han det siste året har jobbet med utvikling av styringssystemene i departementet. Høsøien forklarer at denne jobben består i å kritisk vurdere dagens situasjon og anbefale løsninger som kan forbedre og forenkle styringen.
- Statsvitenskap er for meg et kurs i systemer og struktur, og denne kompetansen føler jeg at jeg får bruk for i stor grad, forteller han. Høsøien har vært sentral i arbeidet med Miljøverndepartementets nye resultatområdestruktur som er presentert i brosjyren Norske miljømål, som Høsøien mener at miljøinteresserte studenter kan ha stor interesse av å ta en nærmere kikk på!

Høsøiens generelle kompetanse på miljøområdet har kommet godt med i arbeidet i Miljøverndepartementet, og det samme gjelder kunnskapene fra metode og statistikkfagene på UiO. Men den viktigste kunnskapen fra statsvitenskapsstudiet, slik han ser det i dag, er hvordan man tilnærmer seg ulike problemstillinger.
- Dette er grunnleggende i de fleste sammenhenger og her tror jeg statsvitere skiller seg fra andre på en positiv måte, mener Høsøien.
Det han derimot savnet ved statsvitenskapen var et større fokus på økonomi, som han mener burde være en obligatorisk del av en statsvitenskapelig utdanning.

Dersom Høsøien skal gi gryende statsviterspirer noen råd med på veien, vil han fremheve fordelene ved å teste litt forskjellige ting for å finne ut hvilken retning man vil gå – et råd som kanskje kan berolige en og annen vinglepetter.
- Variert erfaring fører til at man får et større nettverk og ser ulike måter å løse problemer på, mener han. Man bør sette seg som mål at man skal gjøre noe nytt hvert år. Det er viktig å utfordre seg selv! Ta et semester i utlandet, ta en deltidsjobb som forskningsassistent, engasjer deg i utvalg eller organisasjoner – alternativene er mange. Til slutt legger Høsøien til at universitetet er en veldig god arena for læring av og sammen med andre.
- Jeg tror det er viktig at man prøver å gi så mye av seg selv som mulig. Dette vil man tjene på i det lange løp.

Med statsvitenskap som startpakke har Marianne Aasen jobbet seg oppover i systemet og tilegnet seg viktig erfaring. I dag sitter hun på stortinget som representant for Arbeiderpartiet. Hun har sittet som stortingsrepresentant siden 2005, og i dag er hun leder av Kirke, -utdanning og forskningskomiteen, samt medlem i fullmaktskomiteen. Veien dit har vært målbevisst, og grunnlaget for å gå den veien var hennes store interesse for og nysgjerrighet på samfunnet. Denne interessen omhandlet i særdeleshet politikk, og ledet henne inn på statsvitenskap.

Arbeidserfaringene hun har hatt på sine 44 år er mange, og startet med deltidsjobb på Posten under studiet. Videre har Aasen journalistisk erfaring, først fra Arbeiderbladet, og siden i Avisenes nyhetsbyrå. Hun var innom stillingen som informasjonssjef i Europabevegelsen, før det bar inn i politikken for fullt. Fra 2001 til 2005 var hun politisk rådgiver for Ap i Stortinget, blant annet i kommunal.- og regional departementet og for parlamentarisk leder Jens Stoltenberg. I 2005 tok hun et større og lengre steg inn i politikken, som stortingsrepresentant for Ap.

Men før arbeidslivet studerte altså Aasen statsvitenskap som hovedfag, med sosialøkonomi som mellomfag og grunnfag i historie. Fagkombinasjon valgte Aasen fordi hun likte fagene godt på videregående skole og de passet godt til statsvitenskap.
- Samfunnsøkonomi ga kunnskap som er svært nyttig som stortingspolitiker. Historie storkoste jeg meg med, og faget gir innsikt, kunnskap og utvikler ens evne til å se sammenhenger og trekke linjer, sier hun.

Aasen opparbeidet seg kunnskap om samfunnet, politikk, makt, internasjonal politikk, statlig forvaltning og medier gjennom statsvitenskapsstudiet, og det har vært nyttig i alle jobbene hennes.
- Alt har vært nyttig, både den kunnskapen jeg fikk, men også evnen til å sette meg inn i ny kunnskap. Dessuten gir universitetsstudier deg evnen til å være kritisk, også til akademia og til folk med titler. Samt å være ydmyk til at man ikke kan og vet alt. Og dette er svært viktige egenskaper i de jobbene jeg har hatt, forteller hun.

Studiene ga henne en faglig basis som alt hun har gjort siden bygger på. – Studiet statsvitenskap er svært viktig i et demokrati som vårt, mener Aasen.
- Faget har fokus på samfunnsmakt og søker hele tiden oppdatert kunnskap om Norges rolle i intenasjonal politikk, om valgforskning og media, om forvaltningen og vårt politiske system, for å nevne noe av det viktigste, påpeker hun.
Men for å få mest mulig ut av studiet, råder Aasen statsvitenskapsstudenter til å kombinere statsvitenskap med fag som er relevante for arbeidslivet. For ved å velge målbevisst retning i siste del av studiet blir man aktuell hos en bestemt arbeidsgiver. Selv skulle hun gjerne hatt et språkfag som supplement, om hun skulle gjort noe mer.

Jenny Schaanning er kanskje ikke det man kan kalle en typisk statsviter. Da hun begynte på Universitet i Oslo som 18 åring, begynte hun nemlig på en bachelor i utviklingsstudier. Dette har preget hennes senere valg og karriere.

Selv om det var sånn det startet, er hun like vel kvalifisert for tittelen «Månedens statsviter». Siden utviklingsstudier er tverrfaglig, blir man tidlig nødt til å velge en fordypningsretning. Jenny valgte fordypning i statsvitenskap for å bli kvalifisert til å komme inn på master i statsvitenskap.  Det betyr at hun hadde de statsvitenskapelige bacheloremnene, som Offentlig politikk og administrasjon, Internasjonal politikk, Komparativ politikk osv. I tillegg hadde hun emnet Politics and Developement og flere andre emner om utvikling fra andre fagdisipliner, siden hun ønsket å ha et utviklings- og fattigdomsfokus i utdannelsen sin. «Jeg valgte statsvitenskap fordi jeg ønsket å få fokuset makt og politikk på emnene fattigdom og fordeling», sier hun.

I og med at hun hadde dette fokuset i utdannelsen har Jenny etter studiene hovedsaklig jobbet med bistand. Masteroppgaven hennes handlet om «ICT to the poor». Den skrev hun i tilknytning til et samarbeidsprosjekt mellom NIBR og University of Kwazulu-natal i Sør-Afrika, som handlet om IKT og fattigdom. Etter et kort engasjement i Bistandstorget, fikk hun sin første jobb som bistandsrådgiver  i Atlas-alliansen.

Nå jobber hun i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, også her som bistandsrådgiver, med ansvar for prosjekter i Malawi og Zambia. Jenny forteller at det var litt tilfeldig at hun havnet i akkurat denne jobben, men at det var en naturlig forlengelse av fokuset hun har hatt opp gjennom studiene.

I løpet av utdanningen sin var Jenny på utveksling flere ganger. I løpet av det andre året i bachelorgraden dro hun til Sør-Afrika og gikk på University of Kwazuku-natal i Durban, Sør-Afrika. Der gjorde hun også feltarbeid som en del av bacheloroppgaven. Oppgaven handlet om «Abahlali baseMjondolo», som er en sosial bevegelse i Sør-Afrika som jobber for at fattige ikke skal bli drevet vekk fra sine hjemsteder og for å bedre levekårene til i urbane slumområder. Hun dro på utveksling i løpet av masteren også, denne gangen til Berlin. Et av tipsene Jenny vil komme med til statsvitenskapstudenter er å benytte seg av utvekslingsmulighetene og studere i utlandet. Det var på utveksling hun fant ut at hun hadde havnet på riktig hylle. Utvekslingen gjorde statsvitenskapen relevant for henne.

Et annet tips hun vil komme med er å engasjere seg. «Bli en statsviter med passion» sier hun. Siden statsvitenskap er et bredt studie mener hun det er viktig å velge seg et fokus, for eksempel et område eller en tematikk som en mener er viktig og som man synes det er spennende å jobbe med.  For henne har det vært Afrika, fattigdom og utvikling. Hun legger også vekt på at man bør velge med hjertet. Det er viktig at man velger noe man har interesse av og har lyst til å jobbe med, og ikke bare velge det andre mener er lurest å velge. Et slikt valg kommer ofte naturlig i løpet av studiene etterhvert som man spesialiserer seg. Jenny påpeker at det er disse valgene som har noe å si for hvilke jobber man søker på i ettertid. Å skrive masteroppgave kan være en lang prosess, men hun sier at det er denne prosessen hun lærte mest av gjennom hele studiet. Planlegging, innhenting av data på feltarbeid, analyse og skriving er alle ting hun har hatt stor nytte av i arbeidslivet. For henne har det vært viktig å bruke litt ekstra tid på oppgaven og ikke være for opptatt av å komme gjennom på normert tid. «Det er gjerne bare en gang i livet man har muligheten til å gå skikkelig i dybden på noe». «Selvfølgelig uten å grave seg helt ned» legger hun til.

Jenny skulle ønske at det var et større muligheter for feltarbeid i statsvitenskapsutdannelsen, for det er noe hun har hatt stor glede og nytte av.

Det Jenny trekker frem som det viktigste hun lærte i løpet av studietiden var evnen til selvstendig kritisk tenking, evnen til å stille de rette spørsmålene, sette seg inn i komplekse ting og å forstå og være kritisk til statistikk. Statsvitenskap er et bredt studie med mange muligheter hvor man får en god generell oversikt over teori og praksis på forskjellige områder.

Liv Tørres har en variert og spennende karriere bak seg. De fleste av oss kjenner henne som generalsekretær i Norsk Folkehjelp, men hun har tidligere også jobbet mange år i Forskningsstiftelsen Fafo, vært spesialrådgiver i Forskningsrådet og hadde noen år en bistilling på Universitetet i Oslo (ISV). I tillegg har hun vært utenlandssjef i Norsk Folkehjelp og freelancet et par år.

Liv Tørrest tok italiensk og historie før hun kastet seg over statsvitenskap. Grunnen til at hun valgte å studere statsvitenskap sier hun at er en kombinasjon av sterk politisk interesse og faglig nysgjerrighet. «Jeg har alltid grublet fælt på hvorfor noen stemte på ett parti og noen på ett annet; hvordan frihet og likhet kunne kombineres; hva som egentlig forklarer politiske verdier; hvorfor noen ender opp med å støtte revolusjoner mens andre støtter undertrykkerne osv.», sier hun. Å gruble over slike spørsmål er vel noe de fleste av oss statsvitenskapstudenter kan kjenne oss igjen i!

Blant fagene Liv Tørres valgte var politisk atferd, komparativ politikk, internasjonal politikk og kurs om deltakerdemokrati, politisk sosialisering og læring, samt metode og statistikk. Hun har naturlig nok en spesiell interesse for demokrati og utviklingsteori, men hun sier også at hun ganske raskt fikk øynene opp for statistikk. «Det var, og er, utrolig spennende å kunne analysere store spørreundersøkelser og finne svarene på hva folk «egentlig mener», tror og synes», sier Tørres og legger til at den gangen hun tok hovedfag jobbet de fortsatt på store, tunge servere hvor de måtte legge inn analyse-bestilllingene og deretter sitte på gangen en god stund og vente på resultatene. De som synes dagens SPSS er er tungrodd og komplisert, kan med andre ord trøste seg med at det var verre før.

Liv Tørres vil understreke at studiet i statsvitenskap i høyeste grad har vært relevant for hennes nåværende jobb og tidligere yrkesstillinger. Hun trekker fram at det har gjort henne faglig og analytisk langt sterkere. Fagkombinasjonen hun valgte har vært direkte relevant i forhold til de jobbene hun har hatt. I jobben som generalsekretær i Norsk Folkehjelp legger hun vekt på at fagbakgrunnen har gjort henne bedre skodd, gitt henne mer tyngde i debatter og mer dybde i en del strategiske vurderinger.

Tørres skryter av statsvitenskapstudiet på UiO, og sier bådet at faget er interessant og at universitetet har en rekke tunge kompetansepersoner. Litt kritikk har hun likevel å komme med: «det er altfor få som er flinke til å formidle sine kunnskaper ut i samfunnsdebatter og til å informere og opplyse om samfunnsrelevante problemstillinger. Det har blitt bedre de siste årene og enkelte på instituttet gjør en kjempejobb i så måte, men altfor mange er nok litt for bekymret for å bli oppfattet som politiske, eller som lettvinte synsere hvis de kommenterer samfunnsdebatter.»

Som et siste tips til oss som har valgt å studere statsvitenskap, har hun en ting å si: «Følg engasjementet ditt og «hjertet» ditt. Hvis du synes noe er kjedelig bør du finne deg noe annet å gjøre.»

I løpet av sine 26 leveår har siddisen Henning Carr Ekroll oppnådd og opplevd mer enn en gjennomsnittlig Oslo-student. Ekroll startet sin karriere som journalist i Rogalands Avis i 2003. Tre år senere tok han steget inn i studenttilværelsen som journaliststudent ved Høgskolen i Oslo. Han fortsatte sin søken etter kunnskap på Universitetet i Oslo og startet derfor på statsvitenskap. For Ekroll er det journalistikk og foto som var og er drømmen, men som formidler av viktige samfunnsrelaterte nyheter er studiet om politikk høyst relevant. Selv sier han at kunnskap om politikk, forvaltning og strukturen i et moderne samfunn er en viktig ressurs som gjør det lettere å gripe an kompliserte problemstillinger man gjerne kommer over i det daglige arbeidet. Ved siden av studiet jobbet han som fotojournalist og fikk den prestisjefylte jobben som bildesjef i VG i 2006-2007. Veien videre gikk innom NRK, hvor han som journalist var tilknyttet samfunns- og utenriksavdelingen. Før han i oktober startet som journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon.

Ekrolls motivasjon for å studere statsvitenskap bunner i hans mål om å bli en godt reflektert journalist, med kunnskap til å formidle virkeligheten, være kritisk og avdekke sannhet. Det konkrete faget Offentlig politikk og administrasjon var derfor et av Ekrolls foretrukne fag på statsvitenskap. Dette faget var spesielt relevant ettersom han er interessert i feltet økonomi og pengebruk i offentlig forvaltning og statlig sektor. Han påpeker at det i dette feltet er mye spennende å gripe fatt i, og at statsvitenskapen har vært nødvendig for å få bedre kunnskap om hvordan norsk forvaltning og byråkrati fungerer i praksis.

Ettersom Ekroll ikke har fullført sitt studium i statsvitenskap er dette hans prioritet for fremtiden, fordi han ønsker å tilegne seg mer kunnskap fra områder han ikke kjenner inngående. Som frilansjournalist har han jobbet i en rekke land, blant annet Libanon, Israel og de palestinske områdene, Ukraina, Bosnia og USA. Derfor kunne han spesielt tenkt seg både å lære mer om og å arbeide mer med temaet internasjonal politisk økonomi, som han mener er svært aktuelt, og spennende. Og til fremtidige statsvitere eller journalister har Ekroll spesielt ett råd. «Det er mange som studerer statsvitenskap, så sørg for å få erfaring som gjør at du skiller deg ut fra mengden. Engasjer deg i studentorganisasjoner, jobb for studentmedier og lignende.»